16. aug. 2017

Nåmtro

Stallen hadde opprinnelig nåmtro etter den var bygget i 1850. Det kan være at denne også er en gjenbrukt bygningsdel ettersom det er mye gjenbruk i bygningen. At den har ei  skavla/pjåla overflate som mye av det gjenbrukte tømmeret har, kan tyde på dette.
 
Hva er så nåmtro?

Nåmtro er en blanding mellom veggstokk og taktro for å tette åpningen som ofte er mellom tro og raftstokk eller stavleie i et sperretak. Den får da et hakk for hver sperre bortover takflata. I stedet for nåmtro, kan sperrene være felt helt ned i raftstokk, det kan være en åpning, eller at det kan legges inn kubbinger mellom sperrene.


Anders Dalseg og Magnus Wammen skårer og hogger til ny nåmtro. Foto.Hennin Jensen


Anders Dalseg reinhogger med bila. Foto. Henning Jensen


Merker av for sperrehakk Foto.Henning Jensen

Bredden på tro tykkelsen merkes av med rip mott. Foto.Magnus Wammen

Nåmtro klar til å settes på. Foto. Henning Jensen
Nåmtro ferdig. Foto. Henning Jensen

 

Alle troborda får en treplugg ned i sperra under. Vi varierer å bore i øverkant og nedkant av trobordet. Vi borer med 1″ navar, og lager pluggene av furu som spikkes koniske og 8kanta. Emnene tas av tørr kjerneved furu, men ikke nære margen. Kapp fra veggtømmeret er fint å bruke til dette. Never ligger pakket og klart til legging. Foto.Henning Jensen

Skrevet av Magnus Wammen




25. okt. 2016

Beitski

De gamle beitskiene er lagd av 1 1/2"x2" halvklyvning eller kvartklyvning, som er felt helt inn i kinnungane. Det ser ut som det er brukt tettvokste understandere av furutømmer til beitskiene.


Klyving av stokk til beitskier

                              Jeg fant en rettvokst stokk som er ganske tettvokst, fordi jeg ville prøve å klyve denne ifra enden.
                                          Uten at jeg veit hvordan det opprinnnelig  har vært gjort
                                             Her er det loddet opp i begge ender og snorslått mellom.


                                               Starter med å klyve stokken ifra toppen, hvorvidt om det er bør fra topp eller rotside er jeg usikker på.
Her hogges det med øks langs streken, og kiles lett fra begge sider.
Om stokken sytes bein og er bein inni ved klyving er alltid spennende før en begynner å klyve.
Overraskelser kan komme!

Her hogges det av noen fiberbånd som holder stokken sammen, fordi det er ikke 100%bein klyv, men
absolutt bra nok.
                                                      

Siste fiberbånd hogges av. 
                                                     Noen av beitskiene var kvartklyvniger, det blei klyvd på samme måte, men kun snorslått og hogd fra ende og yteside. Klyven vil uansett ned til margen, så her er det ikke nødvendig å snu.
Ferdige emner til vidre hogging.Foto Magnus Wammen


Tilhogging av beitskier. Vi kunne bruke en av de gamle beitskiene. De er hogd med ei v forma tveite som går inn mot stokkendene
Først er ene sia, retta med øks, neste er kun overført med Tømmerriss. Jeg kunne brukt rett sotsnor, med denne beitskia skulle ha en svak bue for å passe i de gamle stokkendene.  Foto.Henning Jensen

Tømmerriss Foto.Henning Jensen
                                                                 
Ny og gammel beitski. Foto Magnus Wammen

Beitski og spor i tømmeret. Sporet er rundt 2" bredt og 2" tykt i kanten.
Foto.Magnus Wammen

Beitski ferdig justert, den står tappa nedi bunnsvilla. Foto.Magnus Wammen 

Her er dørlokkeren snudd opp ned med hull til beitskia. Det er godt med synkningsmonn siden det er bora med 1 1/2" navar gjennom hele stokken. Foto Magnus Wammen



30. mai 2016

Verktøy til laftinga

Her er en samling av verktøy  jeg har brukt i laftinga. Det jeg ikke kan dokumentere spor av, på stallen i dette oversiktsbildet er sotsnor, loddefjøl, og klubbe.Samtidig er eksemplene av verktøyet også en tilnærming av hva som finnes historisk og hva jeg tror kan ha vært brukt. Jeg skal prøve å redgjøre for valgene nedenfor.

Øks:
Laftet er hogd med en øks som har svakt buet egg, og ca. 4-5tommer bred. I meddraget ser det ut til at det er hogd med samme type øks, samtidig som noen stokker har spor etter en smalere og med  mer buet egg. Som kan kanskje tilsi en boløks/hoggerøks.
Alle stokkendene er hogd med øks, den er veldig flat og javn, og det er nå vanskelig å se at er hogd med øks. Slettheten tilsier at det er mest sannsynlig brukt en øks med svak bue, og sannsynlig ganske tynn. At den samme øksa er blitt brukt både til laf, hogge hodene, og i meddraget er en sannsynlig tanke. Gisle Midttun skriver i Norsk Bygder Setesdalen på en fotnote. s.187 «Dei brukte aldri anna enn bindøksi når dei hogg lafti». Vi har valgt ut ei bindøks etter tegninger som kunne passe med hva vi har tenkt oss kan være brukt til laftinga. 
Dokumentert øks ifra Landbruksmagasin Norsk Folkemuseum Tegnet av Terje Planke. Vekt 1,3kg
Vi har valgt ut denne øksa til smi etterligning som ny  bindøks til å lafte opp stallen. Den har en størrelse, form og tykkelse som gjør at vi tror dette kan være en type bindøks.
Vi har også funnet flere økser av samme type  ifra området, som har vært med å underbygge øksevalget.

Dokumentert øks fra Setesdalsmuseet. Tegnet av Anders        Dalseg. Vekt  1,46kg

Øks tilhørende Ryfylkemuseet. Innsamlinggssted Suldalsosen  Foto. Ryfylkemuseet/digitaltmuseum.no 
Navar: Vi finner spor etter 1 ½ʺ navar med et ganske kort skjær. Og det er ofte ikke boret langt ned i stokken til dymlinger rundt 3-3 ½ʺ dybde. Vi var så heldige å fant en navar på magasin i Setesdalsmuseet i Februar og den var lik i størrelse og dybde som kunne passe i  dymlingshullene til Stallen. Den hadde også innskravert  årstall 1850 i håndtaket. Noe som er veldig moro, siden stallen er bygget i 1850. Vi har fått smidd en maken, se tidligere bloggpost om temaet:Ny navar

Meddrag/passer/skrap:
Jeg finner ikke tydelige spor etter hva som er brukt av meddragsverktøy. At det er meddratt i laft og langs stokkene er ganske sikkert, men hvordan de har sett ut er usikkert.

Tegning og Foto.Magnus Wammen
Dette var det  eneste meddraget som jeg fant i  leiten på magasinet på Setesdalsmuseet i februar 2016. Heller ikke i søket etter verktøy på gården Heimtveiten i Bykle  fant jeg noe som kunne relateres til  merkeverktøy. 
 Jeg har foreløpig i laftinga av stallen brukt egen passer og meddrag(se oversiktsbildet) til laftinga av stallen. Jeg har holdt meg til passer og meddrag, sammen med loddestokk for å merke laftene. Et moment som kom opp etter at vi har begynt å meddra stokkene i hop, er at meddragene går helt ut, eller stedvis henger ut over underliggende stokk. Da er det veldig vanskelig å bruke en meddrag som den dokumenterte i fra Setesdalsmuseet eller den på oversiktsbildet. Så jeg har smidd et eget meddrag som skal prøves ut, se egen bloggpost om temaet her: Nytt meddrag


Lodd:
Det er mulig at de har hatt en loddefjøl, eller lodd i snor i forbindelse med laftinga. Det har ivertfall vært min tilnærmingsmåte  i rekonstruksjonen av laftemetoden å  bruke passer og loddefjøl  i forbindelse med grovmerking, og til å holde loddet i stokken under nedlafting. Jeg fant ingen loddefjøl på Setedsalsmusset, men jeg fant noen fjøler og lodd  på Landbruksmagasin på Norsk Folkemuseum.
Loddefjøl  NFL.4155 dimensjon 1ʺx3ʺx28½ʺ foreløpig usikker opprinnelsessted  Foto.Magnus Wammen

Her er to stykk lodd fra landbruksmagasin Norsk Folkemuseum Foto. Magnus Wammen
Om disse lodd er brukt alene eller sammen med loddefjøl veit jeg ikke. Kanskje etter størrelsen og utforming kan tilsi at de kan være brukt som lodd til enkel snor.

Sag:
Det er spor etter sag for uttak i dør-åpningene og i ei lysglugge. Ellers er alt av endeved-hogging i laftehoder hogd med øks. Hva slags sag som er brukt er jeg usikker på, men jeg har ei grindsag som er framstilt i oversiktsbildet og kan være brukt under bygginga av stallen i 1850.  Ellers fant jeg denne saga, (bilde  over) på Landbruksmagasin NF. Den er ifra Valle i Setesdal. Den var en av mange av samme typen, og virker for meg av eldre type.
Sag ifra Valle Setesdal. Nå på Landbruksmagasin NF Foto.Magnus Wammen

Sletting av stokk:
Vi ser på de gamle skavla/pjåla stokkene at de går jamt imot hverandre i meddraget.
Jeg finner sannsynlige spor etter ravl/såtjern brukt som barkeredskap på nåmtroa. Så verktøyet finns og er noe jeg tror kan ha vært brukt for å juster kanten etter at stokken er meddratt og lagt på. Se bildet under 

Såtjern Foto.MagnusWammen

Pjål, (også kalt Bjønneskævvel ifølge boka Vestfoldmål av Ole Bråvoll) er også brukt under/eller før laftinga men jeg syntes det hører til verktøyoppsettet her.
Sletting av stokk med bjønnskævel Foto. Magnus Wammen







6. mai 2016

Nytt meddrag

Som nevnt tidligere har vi manglet et meddrag som går inn under og hviler på understokken, når vi meddrar langsmed stokken. Se problemet på bildet under.
Her ser vi påstokken ligger utenfor understokken og gir et problem med meddraget jeg har. Vist til venstre i bildet. Foto.Magnus Wammen

For å jobbe vidre med laftinga og prosessen er det viktig at vi tar tak i problemstillingene underveis.
Jeg har smidd (eller prøvd å smi) et meddrag som har en form som vi ser kan være aktuell. Utgangspunktet er et meddrag ifra Gol, Hallingdal, Buskerud. Det var fordi, vi har ikke funnet et tilsvarende meddrag når vi var i Setesdal, eller på magasin på Setesdalsmuseet. Anders Dalseg som er vår laftementor har heller ikke kommet over et sånt meddrag enda.
Meddrag ifra Gol, Hallingdal. Befinner seg på magasin Norsk Folkemuseum. Foto.Henning Jensen
Om noen har en slik type meddrrag fra Setesdal er vi interresert i å få tilsent foto, og kommentar i kommentarfeltet under.

Under følger bildeserie av meddraget. Alle foto.Magnus Wammen








26. apr. 2016

Nysmidd navar etter Setesdalsmodell

Forrige uke hadde vi samling for å klyve tømmer og hogge til ny taktro med øks til Raulandsloftet på Norsk Folkemuseum, se link om arbeidet her. Underveis kom smed Øystein Myhre innom for en prat og å syne fram de nye navarene han har smidd.

Vi har manglet en 1 1/2" navar med kort skjær til å borre dymlingshullene med. Når vi tidligere i vinter var på Setesdalsmuseet, fant vi en navar på 1 1/2" og som tilogmed hadde skåret inne 1850 i handtaket mener vi er på sporet. Den blei dokumentert med tegning i M1:1 og foto.


Tegning av navar, Magnus Wammen

Smidd kopi. Originaltegning under. Foto.MagnusWammen



Kremt!Det blei ikke bare en navar, men tre. Den til høyre er den som er smidd etter den dokumenterte navaren. Så beli det en 1 3/8" og en 5/4".
Foto Magnus Wammen 






21. apr. 2016

Skjult dymling II

Jeg har tidligere skrevet en bloggpost om hvordan jeg har utført laft med skjult dymling.
Se tidligere blogpost: her
Vi har vært på laftesamling i Målselv i forbindelse med NTNU studiet Tradisjonelt Bygghåndverk, se link til bloggen om studiet: https://tradisjonshandverk.com/  På studiet viste Roald Renmælmo måten han har lært å lafte etter Roald Haugli med skjulte dymlinger. Haugli satte i dymlingen i underliggende stokk først, og så la påstokken over for grovmerking. Dymlingen blei med i grovmerkingen og blei bora helt ferdig samtidig med grovhogging  i laftet. Stokken blei så snudd, og
skulle være klar for meddrag. (med dymling på plass i stokken.

Dette var interessant for meg og jeg har prøvd det ut på vår rekonstruksjon av laftemetoden på stallen. Stallen har ikke dymlinger annet enn i kinnungene, og oppe i røstet.

 Jeg fant det best ved å bore og sette i dymling i underliggende stokk først, og så legge på den nye stokken over.                      Foto Magnus Wammen
Merking for skjult dymling under grovmerkinga Foto.Magnus Wammen

Tanken her er at nå ligger kinnungen i garpehogget og oppå dymlingen i siden mot døra.  Dymlingen er omtrent 3"høy, dvs. omtrent det grovmerkina og stokken skal ned i første runde. Tanken med å ha med dymlingen først, er å redusere mulighetene med halvparten av en mulig forskyvning når jeg borrer opp for den oppmerkede dymlingen.

Meddraging av stokken. Her er dymlingen på plass inni stokken etter grovhogging Foto. Magnus Wammen

Jeg syntes dette fungerer kjempefint. Vi har kontroll på stokken sideveis mot døra, og det er ingen arbeid mere med dymlingen vidre under merking for siste merking (meddraginga)
Når stokken er ferdig medratt og hogd, detter bare stokken dypere i dymlingshullet, og biter seg bedre fast. (Om en har borret i lodd, vel å merke!)
Foto. Magnus Wammen